Velkommen til litteraturbloggen
Lesende skrivende
"... det som kulminerer i glede og kanskje også i en form for uforståelig ekstase, det er BLIKKET. Ikke den betraktendes blikk, som bare er et speil. Men det aktive blikket, som er rettet mot den andre, mot materien og som forener seg med den. Det skarpe, gåtefulle blikket fra alle sansene, som ikke erobrer bare for å bringe det inn i systemenes og ordenes fengsel, men som dirigerer mennesket mot de ytre områder som allerede har en plass i det selv og som setter det sammen igjen, nyskaper det, i gleden over det inkarnerte mysterium." Le Clézio, Den materielle ekstase
Bloggarkiv
- Alice Miller
- Brit Bildøen
- Camilla Collett
- Essay
- Fellesskap
- Flettverksroman
- Fortielse
- Georges Perec
- Intertekstualitet
- Intervju
- J.M.G. Le Clézio
- Kjønnsroller
- Kristine Næss
- Kunstnerroman
- Lars Amund Vaage
- Lena Andersson
- Linn Ullmann
- Manipulasjon
- Merethe Lindstrøm
- Mona Høvring
- Musikk
- Narsissisme
- Nathalie Sarraute
- Nostalgi
- Noveller
- Perec
- Poesi
- Psykopati
- Rachel Cusk
- Relasjoner
- Resepsjon
- Romanåpning
- Rune Christiansen
- Sakprosa
- Siri Hustvedt
- Speil-berørings-syntesi
- Speilfortelling
- Sykdomshistorie
- Tilhørighet
- Vigdis Hjorth
Spillet som ender i terror – Manipulasjon av Grethe Nordhelle
Hva er manipulasjon, og hvor går grensen mellom manipulasjon og psykopati? Hvordan gjenkjenne manipulasjonsstrategier, og hvordan takle dem? Hvilken rolle har narsissismen i dette spillet, som så altfor ofte starter som en lek og ender i terror ? Disse stadig tilbakevendende spørsmålene fikk jeg gode og velfunderte svar på i Grethe Nordhelles bok Manipulasjon. Grethe Nordhelle, som har bakgrunn som advokat og psykolog og mange års erfaring fra konfliktmekling, gir oss en svært grundig gjennomgang og eksemplifisering av begrepet, skisserer gjenkjennelige situasjoner, og kommer med verdifulle råd om hvordan man takler en manipulator.
Kuldesprengte relasjoner, sprekker av lys – Gjestene av Merethe Lindstrøm
Når jeg leser Gjestene etter å ha lest Dager i stillhetens historie, kan jeg ikke annet enn å se en tematisk og kompositorisk sammenheng mellom de to siste bøkene i Merethe Lindstrøms forfatterskap: Tausheten og ensomheten er allestedsnærværende og pensles ut i variasjoner, fra statisitet, til håp og lengsel. Tristessen er gjennomgående, men åpner likevel for overraskelser, slik som i novellen ”Det må ha vært ensomt der”: ”Han hører at når hun snakker; på tross av det hun forteller, at stemmen hennes lager en sprekk. Der lyset kan falle inn.”
Små glimt, store innsikter, med øm ironi – Marit Tusviks 26 små romaner
Marit Tusviks 26 små romaner presenterer sjarmerende, små glimt inn i de tilsynelatende ubetydelige små episodene som utgjør selve meningen, selve mysteriet med livet. Med stor varme og øm ironi skildrer hun protagonistene, der de fremstår i all sin sårbare ensomhet og higen etter ømhet.
Jeg liker det allsidige, det ludiske og det metatekstuelle ved Tusviks tekster. Det skaper en samtidig opplevelse av analytisk distanse og emosjonell nærhet.
Bak den ikoniserte skriften – Brit Bildøens Litterær salong
Brit Bildøens Litterær salong er fortryllende og inspirerende lesning; ti perspektivutvidende forfatterportretter åpner for ny innsikt i kjente forfatterskap, og skaper lyst til å utforske de mindre kjente.
Inntagende innganger
Romaninnledninger etablerer et fellesskap; vi inviteres med på en reise, og de aller første ord er bestemmende for hvorvidt vi aksepterer invitasjonen eller ikke, hvorvidt vi aksepterer invitasjonen litt motvilling eller forsiktig forført, eventuelt stormende forelsket.
Verdens poesidag – gleden ved å dele
I dag, på verdens poesidag, lyder oppfordringen: Del et dikt! Gleden ved å dele opplevelsen av assosiasjonsbiter og erindringsbrokker som skaper nye erkjennelsesprosesser ved lesningen av et dikt, gjør poesien til en generøs sjanger.
Når musikken løfter mennesket gjennom – Sultens refreng av J.M.G. Le Clézio
Nobelprisvinner J.M.G. Le Clézios mangefasetterte forfatterskap, som siden debuten i 1963 har gjennomgått flere faser i en spennende utvikling, har i de senere år fokusert på en selvbiografisk søken klart forankret i et humanistisk prosjekt.
"Det du ikke kan få..." - om de som tar opp kampen og inkarnerer håp
I dag går tanken til de sterke kvinner som inkarnerer og gir håp om bedre tider.
Perec for alltid
I dag er det 76 år siden han ble født, Georges Perec, et av de største og mest skjellsettende litterære møter i mitt liv.
Vakkert og hjerteskjærende om taushetens konsekvenser; Dager i stillhetens historie av Merethe Lindstrøm
Merethe Lindstrøms siste roman begynner dramatisk: En dag på sekstitallet opplever en mor at et av barna hennes plutselig forsvinner.
Veien til mannens hjerte
I mangel av en kjærlighetsroman å anmelde, skriver jeg i dag, på Valentinsdagen, om veien til mannens hjerte, gjennom noen ømme refleksjoner omkring Don Drapers omskiftelige kjærlighetsliv.
Intenst bevegelig nærfokus: Det dyrebare av Linn Ullmann
Det slår meg at en bevegelig fravendthet kjennetegner personene på forsideillustrasjonene til Linn Ullmanns romaner: personene snur seg bort fra betrakteren eller kameraet.
Kunsten å skrive
Onsdag den 25. januar inviterte Litteraturhuset til en samtale rundt skrivekunstens utfordringer og gleder, i forbindelse med Hans Olavs Brenners nylig utkomne bok Om å skrive.
I skjæringspunktet mellom syntaktisk tydelighet og tematisk lønnlighet
Intervju med Rune Christiansen. Først publisert i tidsskriftet Vinduet, 1, 2011.
Cahiers Le Clézio med dobbeltnummer om kulturmøter og forfattermøter
Da l’Assosciation des lecteurs de Le Clézio (foreningen for lesere av Le Clézio) et år etter foreningens grunnleggelse, i 2006, bestemte seg for å starte et tidsskrift viet lesning av Le Clézios forfatterskap, falt valget på forlaget Complicités, med logoen ”Entre l’art et la littérature”, mellom kunsten og litteraturen.
Bloggen, lesende skrivende
Tittelen på bloggen er inspirert av den franske forfatteren Julien Gracqs essaysamling En lisant en écrivant, lesende skrivende.
“Vi skriver først og fremst fordi andre har skrevet før oss”, sier han. Den doble samtidsformen – ”gerundiumsformen” – han bruker i tittelen, uten noe komma mellom de to verbene, uttrykker samtidigheten i disse to prosessene.
Berikende lesning setter i gang en erkjennelsesprosess, som veldig ofte er en gjenkjennelsesprosess: noe man kanskje har savnet lenge gjenfinner man i en tekst, ikke sjelden kan det være noe man ikke visste at man savnet, fordi det aldri ble verbalisert.
Gode forfattere, og gode leseropplevelser, gir lyst til å skrive. Ingen har noen gang gitt meg så stor og uimotståelig lyst til å skrive som Georges Perec …