Velkommen til litteraturbloggen
Lesende skrivende
"... det som kulminerer i glede og kanskje også i en form for uforståelig ekstase, det er BLIKKET. Ikke den betraktendes blikk, som bare er et speil. Men det aktive blikket, som er rettet mot den andre, mot materien og som forener seg med den. Det skarpe, gåtefulle blikket fra alle sansene, som ikke erobrer bare for å bringe det inn i systemenes og ordenes fengsel, men som dirigerer mennesket mot de ytre områder som allerede har en plass i det selv og som setter det sammen igjen, nyskaper det, i gleden over det inkarnerte mysterium." Le Clézio, Den materielle ekstase
Bloggarkiv
- Alice Miller
- Brit Bildøen
- Camilla Collett
- Essay
- Fellesskap
- Flettverksroman
- Fortielse
- Georges Perec
- Intertekstualitet
- Intervju
- J.M.G. Le Clézio
- Kjønnsroller
- Kristine Næss
- Kunstnerroman
- Lars Amund Vaage
- Lena Andersson
- Linn Ullmann
- Manipulasjon
- Merethe Lindstrøm
- Mona Høvring
- Musikk
- Narsissisme
- Nathalie Sarraute
- Nostalgi
- Noveller
- Perec
- Poesi
- Psykopati
- Rachel Cusk
- Relasjoner
- Resepsjon
- Romanåpning
- Rune Christiansen
- Sakprosa
- Siri Hustvedt
- Speil-berørings-syntesi
- Speilfortelling
- Sykdomshistorie
- Tilhørighet
- Vigdis Hjorth
Lynraske sinnsbevegelser i langsom film – Om den tospråklige utgivelsen av Nathalie Sarrautes Tropismer
Et av verdenslitteraturens storverk som jeg stadig vender tilbake til, og som ofte har inspirert meg, både fordi det er formmessig nyskapende og samtidig evigungt i sin evne til å skildre det mellommenneskelige skarpt, presist og rett på, er Nathalies Sarrautes debut fra 1939, Tropismer.
Jeg-fortelleren som prisme og puslespill – om Rachel Cusks «Omriss»-trilogi
Å lese Rachel Cusk «Omriss»-trilogi fikk meg til å oppdage en av jeg-fortellerens store narrative styrker: jeg-fortelleren som lytter, muligheten til å la hovedpersonen bli et prisme for et sammensatt kor av stemmer, som igjen får speile jeget som puslespill.