«Man søker etter mors blikk hele livet.»
Jeg snakker i intervjuet om prosessen bak romanen Jeg kan ikke se mor noe sted. Om mitt eget forsoningstokt. Om en innlevelse i foreldres historie som ble så sterk og intens at jeg mistet meg selv av syne, og innså at jeg måtte skrive frem mitt eget barn også, ikke bare mors. At det ikke bare er legitimt, men også nødvendig i en forsoningsprosess å kjenne på følelser som sinne og sorg. Bare på denne måten kunne det usynlige barnet jeg en gang var, bli synlig for meg selv.
De største øyeblikk jeg erfarer når en roman kommer ut, er når lesere forteller at de under lesningen har opplevd gjenkjennelse og deler med meg sin egen sterke historie. Slik opplevde jeg rett etter lanseringen av denne romanen, men også etter lanseringen av Silkehjelm i 2020. Dette er også grunnen til at jeg delte disse erfaringene med journalisten fra KK, som deler dem videre med verden.
Intervju i KK ved Kjersti Westeng, 29. september 2024 (Bak betalingsmur)