Georges Perec – den lekne kollektivterapeutiske skriftens verdi

Bokvennen Litterære Avis · 29.01. 2023

Ukjent fotograf / Solum Bokvennen

«I en tid da mange sukker over samtidsromanens selvbiografiske tendens og påståtte manglende blikk utover, kan det være fint å minnes en kollektiv og samfunnsbevisst linje i litteraturen, som også favner individets drama i Historien,» skriver jeg i et essay i januarnummeret av tidsskriftet BLA som har temaet «verdi». Jeg skriver om den lekne kollektivterapeutiske skriftens verdi i Georges Perecs forfatterskap, hvordan han skapte et kollektivt performativt erindringsrom for leseren, men utforsker også hvordan han har inspirert andre forfattere, både franske og norske, gjennom tre muligheter han viste frem i litteraturen, og eksemplifiserer hvordan Annie Ernaux har utviklet Perecs metode. 

Hvordan kan litteraturen bearbeide traumer og skape tilhørighet? I en intertekstuell og personlig lesning av Georges Perec utforsker Miriam Stendal Boulos den unike sammenkoblingen av det eksperimentelle og det eksistensielle i hans forfatterskap og litterære arv.

Forrige
Forrige

Springora-revolusjonen – om skam, overgrep og litteraturens makt

Neste
Neste

Et rom å leve i