Miriam Stendal Boulos er forfatter, litteraturviter og forlegger i Stendal forlag.
Hun tok i 1996 doktorgraden i fransk litteratur med en avhandling om J.M.G. Le Clézios forfatterskap, og har siden utgitt bøker om fransk og norsk litteratur. I 2020 romandebuterte hun med den kritikerroste Silkehjelm. Høsten 2024 utkom romanen Jeg kan ikke se mor noe sted på Tiden Norsk Forlag.
Nyheter
Tiden Norsk Forlag inviterer til slippfest
for Miriam Stendal Boulos' roman
Jeg kan ikke se mor noe sted
Litteraturhuset tirsdag 27. august kl. 19:00
Se lanseringen her
Ny roman: Jeg kan ikke se mor noe sted
Jeg kan ikke se mor noe sted er en gripende roman om desperasjon og lengsel, om minnets skjørhet og evne til å gjenskape seg selv. Det er også en roman om språket: hvordan det kan skjule og dekke over, men også reparere, sette sammen, skape noe nytt.
«nydelige formuleringer og kloke og innsiktsfulle refleksjoner – hvor språk og innhold går opp i en høyere enhet – er boken full av. Den kan virkelig anbefales!»
FRODE THUEN, PSYKOLOG
«et dypt gripende portrett av et komplekst mor-datter-forhold (...) en roman som utforsker hvordan vi kan forsone oss med fortiden uten å la nag og tyngde definere vår historie»
KIRSTEN MUHLE, LITTERATUR FOR ALLE
«en språklig og emosjonell kraftsalve (…) Utforskningen av språkets, litteraturens og skrivingens rolle i livsveven, er nydelig lesning.»
JANNIKE HACHVAAG GRIEG, «BOKBERGENSERINNEN»
Bøker
Jeg kan ikke se mor noe sted
Jeg kan ikke se mor noe sted er en gripende roman om desperasjon og lengsel, om minnets skjørhet og evne til å gjenskape seg selv. Det er også en roman om språket: hvordan det kan skjule og dekke over, men også reparere, sette sammen, skape noe nytt.
Silkehjelm
Silkehjelm er en poetisk og dypt menneskelig roman om en mors kamp for sitt kreftsyke barn. Det er en historie om stillheten etterpå, om å gjenfinne et selv og et parforhold, og samtidig støtte et barns utrettelige gjenopptrening. Om kroppens hukommelse etter traumer og om å forsøke, gjennom minnets mantra, å gjenreise et språk og en tilhørighet. Det er en historie om morskjærlighet, livsmestring og om litteraturen – som et sted å søke fellesskap og styrke.
Lykke og eksil
Boulos tar for seg lesning og skriving som klassereise og dannelsesprosjekt, og hun holder døren åpen til Christiansens skattkammer: film og litteratur fra den store verden, i et eklektisk, mangslungent og rikt monn, som ikke avgrenser høyt fra lavt, men som plukker og setter sammen de hundretusener av biter som utgjør et lesende, sansende og erindrende menneskes liv. Slik inviterer hun samtidig inn til et forfatterskap som er lekent, åpent og grunnleggende humanistisk.