Jeg kan ikke se mor noe sted

Tiden Norsk Forlag,  2024 

ISBN: 9788210060076

En ettermiddag for over førti år siden står en jente i snøen og venter på mor. Nå venter hun ikke lenger, hun rydder i morens dødsbo. I brev, fotografier og gjenstander oppstår en historie om å vente på mor, støtte mor, være med mor, i alt.

Slik føres hun ut på en erkjennelsesreise gjennom skrift, minner og tolkning, men også et forsoningstokt der hun forsøker å forstå foreldrenes egen historie. Når hun kryssleser de tredagbøkene hun skrev som ung, ser hun hvordan skriften kunne legge et slør over alt skremmende: ikke minst da hun tretten år gammel forelsket seg i en av morens pasienter, «kunstnersjelen».

Jeg kan ikke se mor noe sted er en gripende roman om desperasjon og lengsel, om minnets skjørhet og evne til å gjenskape seg selv. Det er også en roman om språket: hvordan det kan skjule og dekke over, men også reparere, sette sammen, skape noe nytt.

Omtaler  

En aldeles nydelig bok om et komplisert mor-og-datter forhold (...) Det som gir disse beskrivelsene kvalitet - tenker jeg, er særlig to ting: At de er så nyanserte og forsonlige. (...) Like viktig for kvaliteten er det presise og poetiske språket (...) nydelige formuleringer og kloke og innsiktsfulle refleksjoner -  hvor språk og innhold går opp i en høyere enhet - er boken full av. Den kan virkelig anbefales!

FRODE THUEN, PSYKOLOG

et dypt gripende portrett av et komplekst mor-datter-forhold (...) en roman som utforsker hvordan vi kan forsone oss med fortiden uten å la nag og tyngde definere vår historie (...) arbeidet med språket gir romanen en kraft som rører dypt

KIRSTEN MUHLE, BLOGGEN LITTERATUR FOR ALLE

Jeg kan ikke se mor noe sted får meg til å se klarere. (...) Det er en språklig og emosjonell kraftsalve forfatteren gir oss. Ført i pennen på en direkte, ikke-dømmende og viljesterk måte. Utforskningen av språkets, litteraturens og skrivingens rolle i livsveven, er nydelig lesning.

JANNIKE HACHVAAG GRIEG, INSTAGRAM

En veldig fin, og samtidig krevende roman som utfordrer leseren til et arbeid som kan ligne på det arbeidet den kvinnelige hovedpersonen selv utfører. Minner, tilbakeblikk og bruddstykker av hendelser kommer til overflaten, sammen med et klart og tydelig behov for å forstå en historie, en barndom og oppvekst, en mor, seg selv. (...) Miriam Stendal Boulos roman inviterer til refleksjon - og til arbeid. Det liker jeg veldig godt.

 CAMILLA HØVIK, INSTAGRAM